Resebrev från Grekland 2003

© Text: Jostein

Reisebrev Kykladene 14.06 - 12-07 2003

Oslo - Santorini - Naxos, Lørdag 14. juni
Så var det tid igjen, på plass på Gardermoen kl. 04.00 for å slippe å stå i lang kø både ved innsjekking og gjennom sikkerhetskontrollen. Vanligvis går dette smertefritt, men dokk ikke i år. Damen i innsjekkingen klarte ikke å få skrevet ut boardingkort til hjemreisen, så flere telefonsamtaler senere skriver hun ut et for hånd. Jeg hørte sukking og stønning bak meg, for hvorfor skulle det ta så lang tid med denne ene personen. Tenkte nok mitt jeg og, jeg har vanligvis ikke tålmodighet i slike situasjoner, og er en av de som nettopp sukker og stønner. Det skal jeg slutte med etter dette.

My Travels Airbus letter fra Gardermoen 10 minutter forsinket 06.20, men skal i følge kapteinen lande i henhold til tidsskjema. På flyet blir jeg sittende ved siden av Bjørg som skal til Naxos og vi blir enige om å dele taxi fra flyplassen til havna, der vi skulle vente på Blue Star Paros som skulle frakte oss opp til Naxos.

Flyet lander prikk kl. 11.00 og bagasjen kommer i løpet av 20 minutter. Igjen irriterer jeg meg over familiene som okkuperer all plass ved bagasjebåndet. Mamma, pappa og barn som sitter på bagasjebåndet. Holder det virkelig ikke at en i familien står ved båndet og resten bak for å ta i mot bagasjen.

Nåvel, Bjørg og jeg går ut for å få tak i taxi, som vi deler med en tredje dame. Overraskelsen blir stor når vi skal betale fordi Bjørg og jeg slipper unna med 6€ hver, mens damen som hadde taxien i utgangspunktet må ut med 12€. Vi setter oss alle tre på nærmeste utservering for å bestille øl, og vente på at billettkontoret åpner kl. 13.00. Plutselig oppdager den tredje damen at posen med taxfreevarer er gjenglemt i taxien, som selvfølgelig har reist tilbake til flyplassen. Men, etter samtaler med andre taxisjåfører, samt sentralen, kommer posen til rette og er med første taxi fra flyplassen. Sjåføren, som for øvrig er en annen bare går ut og holder posen i været og roper ella, ella, og med det er posen tilbake hos eieren.

For øvrig er det blodpriser på utreserveringene. Vi tre kjøpte 6 øl, ½ flaske hvitvin (karaffel), to greske salater og en toast. Hva tror dere det kostet? 52€ takk.

Blue Star Paros kommer og går i rute og jeg ble meget positivt overasket over standard på disse båter. Vi kom til Naxos 17.45 og billetten kostet 11.85€.

Masse rommraggere på Naxos, i og med at jeg bare skal være i to netter ser jeg etter noen som har rom i gamlebyen, og jammen treffer jeg ikke de som driver pensjon Barbouni, som både har rom ved St. George stranden og ved borgen. Jeg får et lite, men fint rom i gamlebyen, 20€ inkl. AC.

Etter å ha tatt en kjapp dusj var det tid for "lilletorget" og å møte gamle venner på Soulatso og Platia. Den ene er en utmerket café og den andre en utmerket restaurant som drives av Fothi, som alltid husker sine gjester og som alltid har et smil på lur, samt at maten er kanonbra.

Naxos, Søndag 15. juni
Våknet opp hutrende av kulde kl. 03.30, jeg hadde glemt å justere temperaturen på AC. Måtte for første gang i Hellas finne fram pleddet. Slår den av og sover til kl. 10.00. Det hadde blitt tidlig kveld, hadde jo vært oppe siden midt på natten avreisedagen. Spiste årets første frokost på Rendez Vouz på strandpromenaden og oppdaget at prisene var gått opp med 50 C siden i fjor. Ikke avskrekkende likevel, egg, bacon, agurk, tomat, toast, smør honning, ferskpresset appelsinjuice og en hel kanne med kaffe for 6.5€. Kanskje litt luksus, og det hadde vært langt billigere å lage den selv, men ferie er ferie. Frokost får jeg nyte på altanen hos Eleni.

12.00 bussen ut til Plaka og årets første bad. Droppet solseng og parasoll, jeg bare hadde tenkt å bli et par timer likevel, og da er det bortkastede penger. Spiser lunsj på Amore Mio, en Italiensk taverna rett bortenfor Maragas camping. Utmerket mat og service og kort til bussen.

Etter en liten siesta, tar jeg med meg bok og går ut i sju tida for å ta en øl og kanskje en ouzo før middag. Overraskende lite turister på promenaden. Sitter på Café Lotto, der det er fornuftige priser. Middag også i dag på Platia. Etter middag kjøpes billett med Express Scopelities til Katapola. Når jeg sier Katapola one person tomorrow with Scopelities, retter damen meg og understreker at det er Express. Avgang 13.00.

Naxos - Amorgos, Mandag 16. juni
Etter å ha pakket tar jeg med sekken ned på strandpromenaden og setter meg på en café nær den lille havnen for å spise en lang og godfrokost, lese litt i boka mi og vente på Scopelities. Scopelities går 13.00 og etter en rolig tur ankommer vi Katapola kl. 16.45. Rommet mitt hos Eleni er booket for lenge siden, og det er Elenis datter som møter meg på båten, dvs. jeg går bort og hilser og hun sier rommet er klart jeg kan bare gå bort. Jeg har ikke mer enn satt fra meg sekken før Eleni roper navnet mitt og kommer for å hilse meg velkommen. Hun spør om rommet er ok, og jeg sier selvfølgelig jeg har jo hatt dette i mange år. Men jeg har bygget nytt sier hun og det er litt dårligere utsikt. Det hadde jeg faktisk ikke lagt merke til før hun gjorde meg oppmerksom på det. Det spiller ingen rolle sier jeg for det viktigste er at rommet er det kaldeste hun har. Det står aldri sol rett på rommet, men uteplassen er stor og fin. Fint å spise frokost, da er det faktisk litt sol, flott å slurpe på en øl eller et glass retsina, musikk i den bærbare CD spilleren og en god bok på ettermiddagen.

Som vanlig spiser jeg middag hos Andreas og Elsa på Erato. Gjennsynsgleden er stor og mat og service er som det alltid har vært, upåklagelig. Etter middag går jeg meg en runde for å hilse kjapt på gamle venner, Lefteris på Minos, betjeningen på Kamari, Nico på Corner. Alle er kjempeglade for å se meg og alle spør om jeg kom i dag og om hvor lenge jeg blir.

Amorgos, Tirsdag 17. juni - lørdag 28. juni
Våknet midt på natten av at det faktisk regnet, måtte åpne døren for å se om det var sant merkelig nok, det var det.

Første morgenen blir diverse mat og drikke kjøpt inn hos Kostas som driver Amorgos market. Etter en lang og god frokost er det tid for å pakke sekken for å ta en tur til Maltezi beach. Det viser seg at badebåten ikke har begynt å gå enda, så det blir å ta bena fatt. Når jeg kommer over bukten kjenner jeg lukten av kloakk. Det har jeg også til en vis grad kjent tidligere, men i år var den mer påtagelig. Rart, for de drev jo å la ledning fra renseanlegget i fjor. Det må sjekkes opp. Det er varmt så jeg stopper ved det lille kapellet og rigger meg til der. Fint klippebad også her, uten kråkeboller Det er også en bitteliten sandstrand for de som foretrekker det.

Det er stille og rolige dager i Katapola, badebåten begynner å gå og det er lettere å komme seg til klippebadet og til Maltezi. En av dagene tar jeg bussen og tilbringer en dag i Egiali, samt at jeg besøker Tholaria. Det har sin sjarm, men jeg må si at jeg er enda sikrere på at det er Katapola som er favoritten. Ikke minst har nærheten til havet mye å si, uansett hvilken taverna du sitter på og spiser, er det prinsippet i vannkanten. Å sitte på en taverna å se Scopelities komme inn, se på folkene som kommer, ja det er for meg en stor fornøyelse.

Ellers merker jeg meg at mange ansikter jeg har sett før også er der i år. Jeg treffer igjen Jimmy og Yvonne, et meget hyggelig svensk par. De besøker Amorgos hvert år på denne tiden, og som er hele ferien på Amorgos. Vi snakker bl.a. mye om "kalimera effekten" som finnes på Amorgos. Eleni har blitt nærmest en svensk koloni, hun har også bygd et nytt hus med to eller tre store studios. De aller fleste turister er fra Sverige, skoleferien starter litt senere i Norge, så invasjonen hjemmefra har ikke begynt. På Santorini traff jeg noen som fortalte at nå var det nordmennene som var i flertall.

Snakker også mye med Andreas, som driver pizzeria Erato, og som har blitt en av mine venner. Likeledes Tassos, som i er amerikaner, men som har bodd i Katapola nærmere 20 år. En dag er jeg hjemme hos han og fikser oppsettet på hans PC. Alle innstillinger han tidligere har lagret er borte, og som han sier jeg kan ikke noe om dette, kan du hjelpe? Selvfølgelig kan jeg det.

Å tilbringe en dag eller to i Chora er også obligatorisk. Å sette seg på gubbekafeen ved bussholdeplassen og drikke en kaffe er underholdning i seg selv. Det samme å spise lunsj og ta en øl eller to oppe på torget ved den gamle banken. Det samme er spaserturen ned igjen til Katapola. Turen tar ca. en time i rolig tempo. Det har tydeligvis regnet masse i vinter og vår, for halveis er det en naturlig kilde og fortsatt flommet vannet over stien. Det har jeg ikke sett før og jeg har gått den ruten siden 1998. Dette kunne også grekerne bekrefte. Det var ingen vår i år, fortalte det. Plutselig så kom sommeren. Flere hus i Rachidi hadde fått vannskader på grunn av vannet som kom ned fra fjellene.

Et annet problem i Katapola er kloakken. Jeg kunne kjenne lukten godt på den andre siden i Xilokeratidi. Etter at jeg kom hjem har jeg fått flere sms fra en kamerat som har vært der nå i 10 dager. Nå var det blitt så ille at det ikke gikk an å bade på stranden neden for Eleni. De bygde jo renseanlegg i fjor og la rørledning, men noe lenger hadde det ikke kommet. Det var så ille at hvis vinden sto feil kunne man til og med kjenne dette hvis man satt på Corner og spiste. Problemet øker jo som kjent når antallet turister øker. Jeg håper inderlig at de får ordnet dette.

Jeg synes også Amorgos har fått bedre båtforbindelse enn på mange år. Jet one som trafikkerte Amorgos - Santorini og de vestlige kyklader ble jo som kjent utsatt for et uhell mellom Santorini og Kreta tidligere, men jammen har ikke det lille rederiet Aegan line som drev denne, satt inn en flying dolphin på samme strekningen. Denne er ikke å finne på GTP net, men den går. Det er også mulig å ta denne fra Naxos til Amorgos. Sjekk byråene på Naxos. Det stod i hvert fall oppslag hos ZAZ travel.

Alt må ha sin slutt og det nærmer seg slutten på mitt besøk på Amorgos dette år. Sjekker båt tider for jeg skal møte venner på Sikinos den 28. juni. Båttidene passer perfekt, Blue Star Naxos lørdag morgen kl. 06.30 med ankomst Naxos kl. 08.50. Kl. 10.00 skal jeg ta Panagia Tinou til Sikinos via Folegandros. Kjøper billett til begge strekningen i Katapola. 16.20€ for hele turen. Mine venner skal komme med samme båt til Sikinos kl. 21.30 fra Santorini. Denne gamle skorv går strekningen Syros - Paros - Naxos - Folegandros - Sikinos - Ios - Santorini - Anafi - Santorini - Riva - Ios - Sikinos og samme rute opp til Syros. Den går flere dager i uken. Hver fredag kommer den også til Katapola.

Avskjedens time er kommet og jeg betaler Eleni. Får samme pris som i fjor og det er bra. Som vanlig håper hun at jeg kommer tilbake neste år og jeg vil ikke gi høye odds på at det ikke skjer. Tar runden og sier farvel med mine andre venner, og har planer om å ta tidlig kveld. Det er ikke så lett når alle du skal si farvel til vil spandere et eller annet å drikke. Er likevel i seng før midnatt.

Amorgos - Naxos - Sikinos, Lørdag 28. juni
Blue Star Naxos går på tidtabell og jeg må igjen si at dette er fantastiske båter. Kommer til Naxos prikk på tid, og jeg har god tid til å handle litt å spise på underveis. Går opp til bakeriet på promenaden og kjøper et par paier og drikke til turen.

Panagia Tinou kommer 10 minutter forsinket og den skal frakte meg til Sikino, der vi etter planen skal være 13.30. På båten treffer jeg et svensk par jeg snakket med på Amorgos. De har i mellomtiden vært på Astypaela og Dounossa og skal nå til Milos. De må imidlertid overnatte en gang på Folegandros for å bytte båt.

Jeg kommer også i kontakt med en gresk mann som lurer på om jeg kan fortelle hvilke øyer vi passerer underveis. Jeg tar fram kart og forklarer, men kan ikke dy meg for å spørre om han ikke er kjent i eget land på en humoristisk måte. Han forteller at han ikke har vært hjemme på mange år og at han har bodd 13 år i Costa Rica. Aha - det forklarer det. Vi har en hyggelig samtale, men når jeg tar opp en sigarett som jeg tenner spør han; "Why do you want to kill yourself with cigarettes. Jeg må innrømme at jeg ble en smule forfjamset - ikke et vanlig spørsmål fra en gresk mann. Når jeg sier det. forklarer han at han er lege. Ja sier jeg, jeg trodde ikke selv dere brydde dere om det, og forteller om en venninne som var på legebesøk for noen år siden på Naxos, der legen dampet og røyket på kontoret.

Han forteller så at han er på reise i eget land, men først skal han til Folegandros. Det viser seg at han skal på en slags kongress for greske leger, 350 av de i tallet. Der røyk den planen tenkte, jeg, minne venner og jeg hadde nemlig tenkt oss noen dager der, men jeg regnet med at det ville bli problemer med rom. Vi hadde uansett en hyggelig prat, men snart nærmer vi oss Folegandros, og min nye venn går ned til sin bil han har med.

Jeg er veldig spent nå, å se igjen Sikinos der vi trivdes så utrolig bra for to år siden. Vi Valentina og Dimitris være i havna og har de rom? Jeg hadde prøvd å ringe fra Amorgos, men de hadde tydeligvis fått nytt telefonnummer. Båten legger til kai, og bortsett fra meg er det kanskje 7 - 8 til som går av. Jeg kan ikke se Valentina, men blir straks overfalt av ei dame som representerer Lukas Rooms. Hun var veldig pågående for to år siden og vi fikk ikke noe godt inntrykk den gang. Jeg går på Taverna Meltemi tenker jeg, og ser om jeg kan finne henne. Plutselig kommer det noen som tar meg på skulderen og spør om jeg ser etter Tasos Rooms? Ja sier jeg, jeg bodde hos deg for to år siden. Da tar hun av meg capen og solbrillene, også kjenner hun også meg. Gresk velkomstklem og bagasjen inn i bilen. Mon tro om hun hadde et ekstra rom til minne to venner som kommer i kveld? Jada ikke noe problem. Velfremme viser det seg at jeg får det samme rommet som for to år siden, prisen? 25€ som er helt greit. Da møtes vi i havna i kveld sier Valentina. Jeg spør om hun skal ha passet, men nei det tar vi siden. Etter å ha pakket ut og skiftet til badeklær tar jeg turen ned for å få noe å spise, samt en øl eller to. På Meltemi blir jeg også gjenkjent og ønsket velkommen til Sikinos. Utrolig at de kjenner en igjen etter to år?

Etter litt mat og øl, er jeg klar for et bad. Jeg er spent på om de lille klippebadet bak piren er like fint i år og det er det. Fantastisk at det er så klart og fint vann så nærme kaia. Etter bad og nok en øl går jeg tilbake på rommet for ta en liten siesta. Jag hadde vært oppe siden før kl. 06.00 og skulle senere vente på Gunn og Terje.

Når klokken nærmer seg 19.00 spaserer jeg opp til Rock Café for litt mat og drikke i påventa av båten som skulle komme 21.30. Via sms har jeg vært i kontakt med mine venner som bader og slapper av i Kamari på Santorini i påvente av båtavgang 19.30. Rock Café har en fantastisk utsikt og med småretter og drikke. Betjeningen er veldig hyggelig og også de kjente meg igjen fra sist. Plutselig tikker det inn en sms; "er på båten nå, 45 minutter forsinket fra Santorini". Ja, ja, ikke uventet.

En halv time før ser jeg havnepolitiet i sin hvite uniform komme på kaia, det var også nytt siden sist. Da så vi ikke snurten av noe havnepoliti på Sikinos, kanskje også dette har med sikkerheten å gjøre? Så dukker Valentina og Dimitris opp, Valentina spør om jeg kan vise mine venner til bilen selv, slik at hun kan konsentrere seg om eventuelt andre turister. En time forsinket dukker Panagia Tinou opp. Heller ikke denne gangen er det mange som går av, men Gunn og Terje kommer, men Valentina får ikke flere gjester. Dimitris kjører opp de 300 meterne til pensjonatet. Igjen spør Valentina om hun vil ha pass, men hun bare sier nei, det er greit. Det er vel slik at når du har vært der før, så er ikke det så nøye. I år var det bare på Naxos de ville ha pass hvis du ikke betalte på forhånd. Ikke engang Paris på Honeymoon på Santorini ville ha pass, enda jeg ikke hadde vært der før. Vi deler en flaske rødvin som Gunn og Terje hadde kjøpt på flyet til 1,- kr. og tar kvelden etter dette.

Sikinos, Søndag 29. juli - Lørdag 5. juli
Strålende være og vindstille denne dag, vi spiser frokost på Meltemi og går de knappe 50 meterne bort til bystranda. Det er kommunale parasoller, men ingen solstoler. Alle parasollene er opptatt, og vi blir fort enig om at den av oss som går først til frokost holder av en parasoll.

Dagene på Sikinos er lange og late, det er ytterst få turister som ikke er greske. En kveld som vi er på Rock Café er det ny serveringsdame. Hun forteller at hun heter Maria, og at hun hjelper sin bror som driver stedet. Svigerinnen og sønnen er på Ios i et ærend og da må hun hjelpe til. Hun er to måneder i året på Sikinos, og leier ut noen rom over Rock Café, og hun lurer på om jeg har lyst til å se. Det har jeg og blir med henne opp. Ser på to flotte rom med alle fasiliteter, et godt alternativ. Jeg får visittkort, noe som er greit å ha. Nå skal det sies at bunken med kort over greske pensjonat og hoteller begynner å bli stor.

Neste kveld skal vi til Chora, dessverre så går siste buss tilbake på den her årstiden allerede kl. 21.00 så vi reiser opp med bussen 17.45. For to år siden besøkte vi en skikkelig gubbekafé. Vi tok den gang et bilde av eieren(som var meget gammel), sammen med Terje og undertegnede. Det hadde vi skrevet ut i A4 format og tatt med i to eks. som vi skulle gi gubben, hvis han levde og kafeen var åpen. Begge deler var intakt selv om han var blitt veldig krokete. Gubben kjente oss også igjen, ikke mange turister som besøker han. Vi ber om tre Amstel og vi tar fram bildene. Hvilken reaksjon, gubben, han skratter så hjertelig at han nesten detter i bakken, og vi begynner også å le. Han kan ikke et ord engelsk, våre greskkunnskaper er begrensede, men vi forstår at han lurer på om vi skal ha betalt. Det skal vi selvfølgelig ikke. Han forvinner inn til gubbene på kafeen og bildene går sin rundgang der, samtidig hører vi latteren runge. Når jeg skal betale er det årets billigste øl; 1.50€. Han ville at vi skulle komme tilbake i morgen når vi gikk, men det blir det ikke. Det får bli en annen dag.

Vi kjøper også båtbilletter i reisebyrået med Romilda til Naxos lørdag 5. juli kl. 10.30. Båttidene står for øvrig oppslått på alle tavernaer og i minimarkedet. Der står det også at alle må kjøpe der oppe. Det ryktes at man kunne få de på minimarkedet til å ringe, og da møtte de opp med billettene og tok betaling på kaien. Uansett ville ikke jeg tatt sjansen på det. Dessuten er det hyggelig i Chora. Vi hadde også tenkt å spise middag på den lille tavernaen der, men de hadde ikke åpnet før kl. 20.00 så det ble uaktuelt. Vi prøver heller å få en matbit på tavernaen ved bussholdeplassen. Utvalget var begrenset, Gunn spiser bifftekti, Terje tar en saganaki og en scordelia, mens jeg tar en ouzo m/ meze. Gunn og Terje bestille også en ½ kg lokal retsina, men den var ikke drikkenes så den blir stående igjen.

Vel nede i havnen går vi innom supermarkedet og kjøper med oss litt retsina og ouzo og sitte på terrassen resten av denne kvelden.

En dag forsøker vi å finne et av de flotte klippebadene, og går forbi Rock Café og så lang veien går og ned trappen ved et enslig hus. Det er helt greit, men med masse kråkeboller så å bade der er uaktuelt uten badesko. Det samme videre bortover, mange fine bad, men badesko må man ha. Det finnes også ett nærmere havnen før Rock Café, men det er ganske bratt ned dit så vi fant ut at brystranden og klippebadet bak piren er bra nok. Vi forsøkte ikke badebåten, som for øvrig kjøres av Tasos selv, eller sønnen Dimitris, men da må parasoll medbringes om man vil ha skygge.

Vi får mange spørsmål fra lokalbefolkningen om at vi må like Sikinos veldig godt, når vi blir en uke, ikke mange blir det. Vi så flere skandinaviske turister som kun ble en eller to netter. Øya er veldig stille og rolig, kan sammenlignes med både Donoussa og Schinoussa. Forskjellen etter min mening er at i forhold til Donoussa så er det flere tavernaer, og et nytt og fint minimarked, samt at Sikinos har en flott Chora med et kloster på toppen. Dette er nyrestaurert og det er munker der. I forhold til Schinoussa er det nærmere til bad, man slipper å gå så langt til stranden.

Så en dag så endres busstidene, siste buss fra Chora går kl. 23.00, og da er det straks mer aktuelt å spise middag i Chora, ha en hyggelig kveld uten stress. Nest siste dag skal vi gjøre dette. Vi tar bussen 18.45 opp, tar en øl på gubbekafeen, eieren er vanvittig blid og hyggelig. Det var også en ny café/musikkbar under oppføring, men ingen var åpnet i begynnelsen av juli, kanskje de åpner i august. Vis av vis gubbekafeen var det også en "tourist shop", men det var ikke noe av interesse syntes vi. I tillegg er det en ny café rett ved reisebyrået. I tillegg er det jo bakeri og minimarked.

Minibanken finnes også i Chora, man putter bare kortet i sprekken så åpner døren seg, dermed har man adgang til selve minibanken. Den er altså tilgjengelig hele døgnet.

Siste dagen oppdager vi at vannet er borte på rommet. Det renner en tynn stråle, slik av man får pusset tennene, men ikke mer. Ja, ja kanskje Tasos må fylle tankene tenker jeg. Når vi er på stranden får jeg se Valentina, og går for å avtale med henne at vi vil betale i kveld, vi reiser i morgen tidlig. Hun får se meg og tror at jeg skal klage på at vannet er borte og forteller at vannpumpen er røket. Dimitris har nettopp tatt badebåten og reist til Ios for å få tak i ny, og hun håper det er i orden i løpet av ettermiddagen. Vi avtaler at hun skal komme kl. 18.00 for å få betaling.

Litt vemodig den siste kvelden, å forlate denne øya vi er blitt så glad i. Vi var spent på om vi ville komme til å trives like godt i år som for to år siden. Da var vi i fire døgn. I år ble vi en uke. Det var overraskende få skandinaviske turister, men mange greske. Øya har alt for den som vil ha fred og ro, nærhet til bad og bra mat. Lokalbefolkningen hilser og er blide, bussjåførene er HYGGELIGE, og i år har båtforbindelsene blitt mye bedre takket være Panagia Tinou og Romilda. Sikinos er for meg nå øy nummer to, etter Amorgos.

Den uken vi har vært her har vi hatt det kjempevarmt og med unntak av en dag, totalt vindstille. Det har vært så varmt at selv lokalbefolkningen har klaget over varmen nesten vær dag. En kveld fortalte innehaveren av Rock Café at det fortsatt var 35 +, da var klokken nesten blitt 21.00 på kvelden. Den natten var varm til tross for alle vinduer åpne med gjennomtrekk. Ingen AC hos Tasos.

Sikinos - Naxos, Lørdag 5. juli,
Nærmere en time forsinket kommer Romilda som skal bringe oss til Naxos via Ios. Båtturen går bra, men det er varmt og mye folk. Etter litt frem og tilbake finner vi oss en plass som har skygge og hvor det blåser. Ankomst Naxos og alle romraggerne. Vi ser etter Anna som driver Euro studios, et fint sted nede mot St. George stranden. Hun har også flere rom i huset til sin mor som ligger rett opp fra "lilletorget". Nå hadde deg seg slik at hun kun hadde et rom nede ved St. George slik at jeg måtte bo en natt i huset til hennes mor. Prisen var 30€, men den natten hos hennes mor fikk jeg frokost inkludert, da standarden var litt lavere. Rommet var helt greit, men to rom delte bad og toalett og det var felles kjøleskap. Nå betydde det ingen ting, for rommet ved siden av var tomt så for meg var det greit. Vi avtalte at Dimitris skulle hente meg neste formiddag kl. 10.00 for transport til Euro og St. George.

Vi spiser middag på Platia på "lilletorget" og mat og service er upåklagelig. En typisk "tiristfelle" med reklame for både Apollo og Ving, men hva gjør vel det når prisene er hyggelige, mat, vin og service er ypperlig. Vi drikker kaffe og Metaxa på Soulatso på andre siden av torget, hvor også service er upåklagelig. Vi synes det er flott å sitte her opp på dette lille torg med sitt bartre midt i og se på livet, og alle som går forbi.

Naxos, søndag 6. juli - 10. juli
Kl. 10. presis kommer Dimitris på MOPED, og der står jeg med en stor og en liten sekk. Den store sekken plasserer han mellom beina og meg og den lille bak. Det er masse stengte gater, fordi de midt i høysesong har bestemt seg for å legg ny asfalt i hele Naxos sentrum.

Det er faktisk deilig å komme til Naxos etter en uke på en øy det ikke skjedde noe som helst. Vi koser oss disse fem siste dagene vi har sammen, vi reiser ut til Plaka for å bade, og vi tilbringer et par dager på bystranda. St. George stranda har blitt enda dårligere. Nå har den aldri vært noe særlig heller etter min smak, men så dårlig som den var i år har jeg ikke sett den før. Det er billigere med solstol og parasoll på Plaka enn på bystranden. Nå skal det selvfølgelig legges til at St. George stranda er utrolig barnevennlig, men jeg foretrekker absolutt å ta bussen som går to ganger i timen, ut til Plaka.

En kveld spør Dimitris og Anna om vi ikke drikker vin. Det har seg nemlig slik at når vi er på Naxos så har vi en rutine etter vi har vært på stranda. Vi kjøper med oss 2-3 Bacardi Breezer og drikker en før, og en eller to etter vi har dusjet, før vi går ut på kvelden. De trodde kanskje at vi bare drakk dette. Nei, sier Gunn og Terje, vi drikker gjerne vin. Deres venn også? spør Dimitris og Anna. Jada han og. Neste dag, etter vi hadde vært på stranda står det en flaske hvitvin i Gunn og Terjes kjøleskap. Kjempegod vin fra Naxos. En utrolig hyggelig gest til oss.

Onsdag ringer jeg Honeymoon Beach hotell, der jeg har reservert via nettet for lenge siden og foreteller at jeg kommer med Blue Star Paros torsdag. Det er Julia jeg snakker med og hun sier at Paris vil ha en plakat med hotellnavnet samt mitt navn. Billett til Santorini blir innkjøpt og den koster rett under 12€.

Siste dag på Naxos. Mens min ferie nærmer seg slutten kan Gunn og Terje se fram til ytterligere en og en halv uke. De har bestemt seg for å reise til Iraklia, en øy ingen av oss har besøkt og bli der i tre netter før de reiser til Amorgos. De kjøper billett med en Dolphin som skal gå torsdag morgen kl. 09.00. Vi spiser middag på Platia og tar tidlig kvelden i og med at Gunn og Terje.

Naxos - Santorini , 10.07
Når jeg står opp har Gunn og Terje reist, og jeg snakker litt med Dimitris som er i gang med å vaske. Vi avtaler at jeg kan benytte rommet til han skal kjøre meg til havna. Går og spiser frokost, sitter en times tid på terrassen før jeg ber Dimitris kjøre meg til havna. Igjen på moped. Han svinger meg helt ned, og roper på Anna slik at også hun får sagt farvel. De også håper og få se oss igjen, og det får de nok. Studioene er store, med kjøkkenutrustning, et kjempestort supermarked 50 meter unna, det samme er St. George stranda. Det tar 5 minutter å gå til "lilletorget" og havnepromenaden. Rent og pent, med to mennesker som er veldig opptatt av at gjestene skal trives. Jeg får sms fra Gunn og Terje at de er vel framme på Iraklia og at de bor hos Anna, med fantastisk utsikt.

Blue Star Paros kommer 15. min forsinket og det er mange som skal med. Og mange som kommer. Ikke en ledig plass inne, kun plasser på de to øverste dekkene, og der er det utrolig varmt, samt at det ikke kommer et vindpust. Det blir til at jeg går litt rundt, og finner et sted der jeg kan stå i skygge, samt at det lufter litt. I rute kommer vi til Santorini og der står Paris. Han skal hente flere som kommer med samme båt. Når alle er på plass setter vi oss inn i hans hvite minibuss og Paris guider og forteller om Santorini. Når vi nærmer oss Perissa er det en av de svenske gjestene som peker på et sted de har bodd før og som de ikke vil anbefale. Hotell Perissa no. 1. Det viser seg at vi alle har bodd der, og ingen av oss vil gjenta denne opplevelsen.

Vel fremme blir vi ønsket velkommen av Julia. Alle får tildelt sine rom og jeg skifter til badetøy, for å først ta en kald øl og et bad i poolen. Etterpå spaserer jeg ned til Perissa sentrum for å finne en norsk avis. Det var lenger enn jeg trodde, en drøy halvtime. Tilbake på hotellet er det dusj, samt en liten siesta før middag på hotellets taverna.

Jeg bestiller pasta med sea food og en halv kg rødt vin. Og jeg må si, maten var helt utrolig god, og det er store mengder av den. Prater litt med Pia, som kom samtidig med meg, og rett etter kommer nok et svensk par, fra Helsingborg. Vi sitter i utgangspunktet ved tre forskjellige bor, men flytter oss etter hvert til det samme. Vi har det så hyggelig at vi må kjøpe mer vin og det blir ganske sent før man kommer til sengs.

Santorini , Fredag 11. juli
Frokost på hotellet før jeg spaserer ned til stranda. Der er det tydelig stor kamp om turistene for solseng og parasoll koster kun 2.5€. Årets billigete. Dessuten kan du bestille hva du vill av drikke og små snacks som de serverer på stranda. Jeg kjøper kun en frappe, men jeg innser at latmannslivet også er behagelig. Etter noen timer går jeg opp igjen for å spise lunsj, samt tilbringe resten av ettermiddagen ved den lille poolen. Igjen lunsjen var også utrolig god, med masse mat, spiste souvlaki, kjempegodt.

Middagen inntas på hotellet, og jeg avtaler med Paris at vi skal reise til flyplassen 09.45.

Lørdag 12. juli - Santorini - Oslo
Med full buss kjører Paris oss til flyplassen. Han forteller at i dag så skal han kjøre 45 gjester til flyplass og havna og han skal hente like mange. Dette hotellet kunne like gjerne het www.kalimera.nu, det er en skandinavisk koloni, med et unntak kun gjester fra Skandinavia. Klistermerkene er overalt på veggene og på bilene. Nå skal jeg ikke bare være negativ, det var et utmerket bosted, praktfull mat og veldig hyggelig vertskap. At han i tillegg både henter og kjører uten tillegg i prisen er også et pluss. Hvis jeg skal si noe negativt må det være at det er langt til Perissa sentrum, samt at det er langt til minimarked. Ellers ligger det jo i et stille og rolige omgivelser, man blir ikke plaget av støy, som man blir nede i Perissa.

På flyplassen er som vanlig kaoset fullkommet, men etter hvert får vi sjekket inn bagasjen. Registrerer at det fortsatt ikke er noe særlig utvalg i tax-free shopen.

Flyet går 15 minutter forsinket og jeg har fått utmerket plass på rad 1A. For første gang ser jeg langfilmen som vises og etter snaue fire timer har vi landet på Gardermoen, Oslo.

Oppsummering.
Det er ikke lett å oppsummere fire flotte uker i Hellas. Jeg sitter som vanlig igjen med mange gode minner; å møte gamle venner på Amorgos, Sikinos har jeg skrytt opp i skyene allerede, Fire uker med flott vær, ingen innstilte båter på den tiden jeg var der. Honeymoon Beach Hotell på Santorini var et meget hyggelig bekjentskap.

"Kalimeraeffekten", den var tydeligere og større enn noen gang. Det har selvfølgelig sine positive sider, men også sine negative sider. Størst var dette på Amorgos og Santorini. Jannes personlige anbefalinger av Eleni og Honeymoon Beach Hotell gjør at det er rene skandinaviske kolonier. Endog er det klistremerker overalt. Det betyr at hvis man vil bo her så må man bestille på forhånd, noe som jo gjør det hele dyrere. Jeg synes vi er altfor lite flinke til å finne alternative steder på egenhånd. Når det er sagt, så sitter jeg litt i glasshus også. Jeg vil bo hos Eleni på Amorgos, og jeg forhåndsbestiller. Hos henne betaler jeg ikke noe mer for det, har i praksis betalt det samme der siden første gangen jeg var der i 1998. Likevel, så betalte andre nærmere det dobbelte av hva jeg gjorde. Jeg forstår også at spesielt de som øyloffer for første gang og som kanskje reiser med barn, ønsker å sikre seg både bosted og andre tips. Kanskje bør det bli et eget forum som omhandler tips på pensjonater og rom? Første gangen jeg øyloffet i 1998 hadde jeg ikke et eneste tips med meg i bagasjen. Hadde kun lest litt på norske Bergtuns side, samt at jeg så vidt var innom Kalimera. Den gangen var heller ikke Kalimera hva den er i dag. I dag er det jo ingen guidebøker eller annet som kan måle seg med Kalimera. Likevel har jeg alltid med meg en guidebok. Bruker "Greek Islandhopping", først og fremst for de gode kartene.

Jeg synes det var blitt enda litt dyrere enn i fjor. Ikke overnatting, i fjor betalte jeg totalt 635€ for overnatting i 28 døgn, et snitt på litt under 23€. I år kom overnatting på 645€ for like mange dager, som er et snitt på ganske nøyaktig 23€. Da skal det sies at jeg tilbrakte en natt på et ganske dyrt hotell i Athen siste natten. Så forskjellen er marginal.

Jeg synes imidlertid det var blitt dyrere å spise ute, å handle på mini og supermarkeder, samt at båtbilletter var blitt dyrere. Jeg kunne lese følgende på hjemmesiden www.greekislandhopping.com

Ferries
The rush to buy new boats as deregulation kicks in has left most Greek ferry companies with large loans and cash flow problems. This has been recognised by the government and fares have been allowed to rise well above the rate of inflation. Average fare rises seem to be in the order of about 17% for regular ferries, 9% for high speed vessels. Given that prices have been kept artificially low for many years this adjustment was probably inevitable as deregulation kicks in, and fares are still very good value. Deregulation is also having a positive impact on some prices: GA Ferries have slashed their ticket prices by 15% in June (it is unclear when this offer will end) - resulting in some tickets being actually cheaper than last year.

Det positive er at båtene har blitt nyere og sikrere, det betaler i hvert fall jeg for. Noe som jeg også irriterer meg over er alle tavernaer, nesten uten unntak skal ha 0,60€ i cover charge. Dette har jeg nesten bare opplevd på de store øyene som Santorini, Naxos og Paros. Nå var det nesten overalt. Ikke at det betyr noe i den store sammenhengen, men likevel.

Det har også blitt slik at jeg blir lenger på de steder der jeg liker meg enn å pakke sekken tredje hver dag for å reise til en ny øy. De siste to år har antallet øyer som jeg har vært på blitt mindre. Jeg har ikke vært på noen ny øy på to år, så neste gang får det bli det.

Alt i alt fire flotte uker i øyverdenen som helt sikkert vil bli gjentatt til neste år, det eneste som er synd er at det er over for denne gang.

Jostein

© 1997 - 2012 Janne Eklund/Kalimera