Leros 8. - 10. juli
Vi reiste igjen med Nissos Kalymnos tilbake til Kalymnos. Neste
øy skulle bli Leros. To timers ventetid før neste båt
var passelig for å kjøpe billetter og spise lunsj på
havnepromenaden i Pothia. Flying Dolphins F/D Venus I forlot Pothia kl.
15.10. Vi var imponerte over hvor fort og behagelig reisen var i pent
vær. At denne båten kunne være alt annet enn behagelig
og også upålitelig, skulle vi erfare senere. Etter én
time var vi i Agia Marina på Leros. Vi hadde pekt oss ut Pandeli,
og tok taxi dit. Vi hadde bare gått et lite stykke bortover veien
langs havnen før en eldre dame spurte: "room"? Vi nikket,
og damen pekte bortover veien og sa: "Rosa". Lenger borte i
veien kom en dame ut fra "Pension Rosa" med et stort smil og
spurte "room"? Det eldre hyggelige paret viste oss et rom i
andre etasje med balkong og fin utsikt over havnen til 40 € inkludert
aircondition. Skjønt å komme fram etter en dags reise, og
snart var vi klare for et bad på stranden i havnen. Ikke noen fantastisk
strand, men greitt for et bad.
|
Senere oppdaget vi at airconditionen ikke virket. Den eldre mannen kom
og ville "fix it". Han forsto ikke hvorfor det ikke virket og
gjentok stadig: "it´s new". Barnebarnet kom, sønnen
kom, en mann med stige kom; alle ville "fix it". Til slutt var
det fullt av folk på det lille rommet. Ned fra airconditionen falt
en liten død fuglunge. Da kom en ung jente med kost og bøtte.
Vi var sultne og gikk for å spise middag, og fikk ikke med oss mer
av dramaet. Da vi kom tilbake senere på kvelden, kom mannen smilende
og sa at airconditionen virket. Pandeli var et stille, trivelig sted.
En liten havn med tavernaer og kafeer helt nede på stranden, omkranset
av fine fjell, vindmøller og Kastro, som var opplyst om kvelden
og et flott syn. Stemningsfullt å spise middag ved sjøen
om kveldene og frokost om morgenene. Vi spiste god mat på to av
tavernaene; Zorba och Psaropoula.
|
Fra Pandeli var det kort vei å gå opp til Platanos og ned
til Agia Marina. Alle på sin måte sjarmerende steder. Platanos
var veldig gresk og i Agia Marina var det mer liv. På Leros var
det taxi som gjaldt når man ville reise fra sted til sted. Vi reiste
til Alinda, badet og besøkte den engelske krigskirkegården,
og til Lakki. I siestatiden på en varm dag med 39 grader virket
Lakki som en spøkelsesby. Her var lite folk og lite liv, men fascinerende
bygninger og brede gater på en liten gresk øy. Om ettermiddagen
gikk vi opp til Kastro på høyden over Pandeli. Det var en
grei tur, bortsett fra at deler av gangveien var ødelagt og fylt
opp med stein og grus. På toppen så vi at de fleste kjørte
opp. Utsikten fra toppen verdt turen. Leros var en veldig gresk øy
og kanskje litt annerledes. I Agia Marina/Platanos/Pandeli fikk vi knapt
tak i dusjsåpe, og vi så den eneste kuen jeg kan huske å
ha sett på de greske øyer. Bortsett fra den merkbare trafikkstøyen
var Leros en sjarmerende øy som hadde vært interessant å
se mer av. Likevel ble vi bare i to dager. Vi hadde bestemt oss for å
reise til Ikaria. På Leros fant vi ut at det var ingen annen fergeforbindelse
til Ikaria enn via Samos. Derfor ble vi litt utålmodige etter å
reise videre. Den siste dagen la vi oss på solsenger ved stranden
i Pandeli før vi tok taxi til Agia Marina før båten
skulle gå kl. 16.05. I Agia Marina slo bølgene over kaien,
og vi undret på om Flying Dolphins F/D Venus I ville gå denne
dagen. Det var flere som ventet, ingen båt å se og ingen informasjon
å få. Etter nesten en time ropte en taxisjåfør
til oss at vi måtte skynde oss til Lakki. Båten kom til å
legge til der på grunn av vinden, og vi kjørte i full fart
og rakk båten som lå til kai i Lakki.
Samos 10. - 11. juli
Hvilken båttur det ble! Vi skjønte da vi forlot Leros
over én time forsinket at vi ikke ville rekke fergen til Ikaria.
Båtturen skulle ha tatt to timer, og vi skulle ha ankommet Pytagorion
på Samos kl. 18.00. Fergen til Ikaria skulle gå én
og en halv time senere fra en annen havneby. Istedenfor ankom vi Pythagorion
kl. 22.30! Bare fra Patmos brukte vi tre timer. Det var store bølger
og det var som om båten ikke beveget seg framover i det hele tatt.
Det var bare å sitte helt stille og håpe på at vi ikke
ble sjøsyke. Fortumlet steg vi i land i Pythagorion. Nå trengte
vi overnatting, og var spente på hvor lett det ville bli på
en charterøy så sent på kvelden. På kaien var
noen få romutleiere. Vi ble med en mann til Zorbas hotell like bak
havnepromenaden. Dette var et trivelig familieeid hotell i et stille strøk,
og vi fikk et fint rom til 40 € med aircondition. Vi måtte
ha noe å spise selv om matlysten ikke var så stor. Crépes
på en kafé i hovedgaten passet bra nå. Det var godt
å legge seg den kvelden. Slik kom jeg tilbake til Samos. Jeg var
på min første reise til Hellas i nettopp Pythagorion i 1996.
Den gang toukers chartertur i mai med grønn og blomstrende natur.
Det var mer turister her nå, men ellers virket Pythagorion lik seg
fra den gang. Sittende og spise frokost på en kafé på
havnepromenaden, konstaterte vi at vi var glade for at vi skulle videre
til en mindre turistifisert øy. Formiddagen gikk med til å
rusle rundt i byen og å bytte billettene våre til Ikaria.
Om ettermiddagen tok vi buss til Samos by, Vathi, og rakk lunsj på
havnepromenaden før vi gikk om bord på Dimitroula.
|
|