Det beste av Kreta og Kykladene

© Text & Bild: Ingvild

Øyloffing 30. juni - 21. juli 2010.

I år hadde vi tenkt oss til et annet sted enn Hellas. Kroatia var høyt oppe blant alternativene, og det var like før vi kjøpte billetter. Av en eller annen grunn endte det opp med at vi kjøpte billetter til Athen. Grunnen var denne; Anafi. Siden vi for tre år siden var på øyloffing i Kykladene, hadde vi hatt lyst til å reise til Anafi. Så det fikk bli de greske øyer denne sommeren også.

Vi reiste fra Bergen til Amsterdam med KLM og videre til Athen. Tidlig opp til fly kl. 06.45. Kort stopp og effektiv reise, kl. 13.45 landet vi i Athen til overskyet vær, det kom faktisk noen regndråper om kvelden. Vi tok buss til Piraeus for å hente forhåndskjøpte billetter hos Anek Line. Vi hadde ikke fått tilgjengelig lugar via internettbooking, og ville høre om det var mulig å bytte stolsete mot lugar. Det lot seg gjøre. Det var bare lugar ut mot dekk igjen. Litt dyrere, men verdt hver Euro å få en god natts søvn på starten av ferien. På metrostasjonen satte vi bagasjen inn i oppbevaringsbokser og tok metro til Monastiraki. Litt rusling i Plaka og middag om kvelden, før vi tok metro tilbake til Piraeus. Vi gikk om bord i den store fergen som skulle gå rundt midnatt og ta oss til Anafi. Siden det ble lite søvn natten før, var det deilig å legge seg i lugaren.

Anafi 1. - 4. juli
Neste morgen våknet vi nokså uthvilt. En genial måte å starte ferien på og å reise den lange strekningen. Vi ankom Anafi rundt kl. 10.00. Det var fullt av folk nede i fergen da vi ventet på at baugen skulle åpne seg. Folk stod tett i tett nede og oppover rulletrappen. Flere turister, men mest grekere, så det ut til. Jeg lurte virkelig på om vi var for sent ute til å besøke et uberørt Anafi uten så mye turister. Da vi var på Sikinos for tre år siden var det bare 6-7 personer som gikk av fergen. Vi hadde forhåndsbestilt rom for tre netter, og vår hyggelige vertinne fra Ta Plagia mottok oss på kaien. Vi fikk raskt svar på hvorfor det var så mange tilreisende. Vår vertinne fortalte at det skulle være bryllup dagen etter, og at mange bryllupsgjester kom med fergen. Hun inviterte oss med, bryllupet skulle være i Chora, og alle kunne komme og se.

I bilen var også et svensk par som hadde bestilt rom for to uker. Vi møtte mange svensker på Anafi. Litt overraskende, siden Anafi ikke er så mye omtalt på Kalimera. Kanskje Anafi er en hemmelighet mange ikke snakker så høyt om? Vi bodde godt med stor balkong og fantastisk utsikt, og hadde en herlig start på ferien.

Det er alltid spennende å komme til steder man har hatt forventninger til. Anafi svarte virkelig til forventningene for oss som liker små, rolige øyer. En fin, liten Chora høyt oppe på øyen, utsikt og hav, og vennlige folk. Det var fantastisk utsikt fra mange steder i byen og fra flere tavernaer. Å sitte på taverna om kveldene med himmel, hav og hvite hus som møttes i pastellfarger, var magisk.

Vi spiste på To Steki to kvelder og Alexandra´s én kveld. Frokost spiste vi på balkongen mens vi nøt utsikten. Vi gikk til stranden én dag og leide moped i to dager, og kjørte til klosteret i enden av den eneste veien på Anafi. Bryllupet, som ble feiret på torget, var en begivenhet som hadde mange skuelystne av både lokalbefolkning og turister.

Bryllup på Anafi
Et lite hus i hovedgaten, som gikk gjennom byen og ledet fram mot det største torget i enden av Chora, var pyntet med lilla bånd og sløyfer på døren, vinduet og balkongen. Åpenbart huset brudeparet holdt til i. Dagen før bryllupet kjørte små lastebiler med bord og stoler oppover gatene mot Chora. Alt ble kjørt til torget i enden av byen. Om kvelden var det dekket til bryllupsgjester på tavernaene To Steki og Alexandra´s. Det hadde også samlet seg bryllupsgjester i og utenfor det pyntede huset. Neste dag økte aktiviteten. Flere biler med stoler og bord kjørte oppover mot Chora og bordene ble dekket på torget. En stor scene var satt opp foran kirken, og kirken var også pyntet med lilla bånd og sløyfer. Byens eldre kvinner hadde allerede tatt plass på benker rundt torget.

Om kvelden, før solnedgang, var det mye folk i Chora. Folk som vandret gjennom hovedgaten, forbi huset som var pyntet, og til torget. Fram og tilbake. Innbyggere og turister. På torget hadde tilskuerne tatt plass på alle benker og sitteplasser. I og utenfor det pyntede huset hadde det samlet seg bryllupsgjester. Trolig den nærmeste familien. Resten ventet på torget. Etter hvert begynte to spillemenn å spille. Så kom brudefølget. Først to spillemenn. Så bruden mellom to menn. Den ene sikkert hennes far og den andre kanskje hennes bror. Brudgommen ventet trolig i kirken.

Da vi senere satt på taverna Alexandra´s i hovedgaten, kom brudeparet forbi bordet vårt sammen med en fotograf. De forsvant rundt hjørnet og ble sikkert fotografert i gatene ovenfor. På torget litt senere var det liv. Bryllupsgjestene satt til bords og brudeparet gikk rundt fra bord til bord og snakket med gjestene. Mye folk, både innbyggere og turister var samlet på plassen, og spillemennene spilte på scenen. Tavernaen To Steki hadde ansvar for maten. De hadde rigget seg til i et lite kjellerrom i kirken. Den varme maten ble båret gjennom gatene fra tavernaen og fram til torget. Mange retter ble hele tiden båret ut; gresk salat og andre salater, tzatziki, kjøttboller, kjøtt og brød. Den treetasjes høye bryllupskaken kunne man se innenfor døren i kjellerrommet. Vi gikk fram og tilbake til torget tre-fire ganger den kvelden, for å følge med på hva som skjedde på torget. Det var det mange som gjorde, det var mye folk i hovedgaten ut mot torget. I enden av torget var det utsikt mot havet og mot Santorini. Om kveldene var det stille og mørkt og stjerneklart her. Rundt midnatt syntes vi at vi hadde fått nok med oss av bryllupet og begivenhetene på torget. Lenger inne i byen ved det lille torget ved bakeriet var det VM i fotball som gjaldt. En del folk hadde samlet seg foran TV i et par tavernaer for å se straffesparkkonkurransen i kvartfinalen mellom Ghana og Uruguay. Neste dag spiste vi middag på To Steki igjen. De hadde hatt stengt dagen før, men nå var de i gang igjen med tavernaen fylt opp med gjester. En av serveringsjentene, som også hadde servert i bryllupet, fortalte at bryllupsfesten hadde vart til langt på natt og at hun hadde vært i seng rundt kl. 06.00 om morgenen, og hadde sovet til kl. 17.00.

Siste dagen kjøpte vi billetter til Santorini og videre til Kreta. Vi hadde planlagt å reise videre til Kreta, men reiseruten på Kreta og resten av ferien tok vi etter hvert.

Resebrevet fortsätter »

© 1997 - 2012 Janne Eklund/Kalimera