Citat:
Ursprungligen postat av Monica P
...å guschelov för att man inte är så ung att man inbillar sig att alla kollar in en och sånt...
|
Herlig!
Forøvrig er det helst menn man blir kjent med når man reiser alene . Unge, eldre, ikke nødvendigvis pensjonister. Også hyggelige menn som gjerne vil slå av en prat, kanskje ha noen å innta et måltid sammen med, som slett ikke er på 'jakt'. Kvinner er det derimot ikke like lett å bli kjent med. Kvinner reiser som regel sammen med partneren sin, og det er et sluttet selskap. Kanhende anser de single kvinner som potensiell utfordrer, uansett alder, ikke vet jeg. Er det skandinavisk fenomen? - Et lite triks - for ufarliggjøring - er å ha på seg giftering. Eventuelt også si at man er enke, ikke skilt. Dersom ikke mannen er hjemme for å arbeide.
For meg er det å reise alene livets store friminutt. Reise for å hvile, gå, være ved havet, tenke. En sekk full av bøker. Mobilen avslått. Ingen pc. De voksne barna får vite hvilken øy jeg er på, adresse (forunderlig hva de ellers kan ringe om! en gang dreide det seg om hvor lenge man steker fisk i gassovn) Hellas er perfekt til dette. Trygt, vennlige mennesker, lett å komme seg rundt om man vil videre. Etter å ha besøkt andre verdensdeler blir tryggheten spesiell, man kan ta taxi, ferge, gå langs veien rundt midnatt uten å ha en eneste tanke om at det er farlig. I det perspektivet blir dette med å spise alene på taverna i Hellas nesten komisk.