Mange av de som jobber i Amopi, bor ikke der, det stemmer. Og noen bor der om sommeren, og flytter et annet sted på øya om vinteren, eller de har hus i Athen osv. Men jeg har inntrykk av at det gjelder mange, de har et hus der, og en leilighet et annet sted. Men NOEN bor i Amopi også.
Jeg tror nok ikke, eller, jeg er faktisk helt sikker på, at Amopi ikke passer for alle. Jeg forsøker bare å si hva jeg mener om stedet når andre spør om dette i forumet. Og det er det kanskje bra at jeg gjør, for det er helt tydelig at de fleste som gir råd angående Amopi, strengt tatt ikke vet mer om stedet enn at de har tilbragt noen timer på en av strendene der. Og det er vel ikke akkurat noe godt grunnlag for å svare på spørsmål. Det er forresten godt vi er forskjellige, slik at ikke alle havner på samme sted. Da ville det blitt ganske overbefolket.
Nå virker det kanskje som om jeg bare liker Amopi, faktum er at jeg ELSKER Pigadia, jeg har bodd inne i byen på en av mine ferieturer også. Og det var en kjempefin opplevelse. Men så havnet vi i Amopi året etter, og siden har vi blitt der. Det hadde blitt stusselig i Amopi dersom det ikke hadde vært noe Pigadia en rask taxi-tur unna. Det er vel også derfor jeg får den litt triste følelsen når jeg kommer til Lefkos, det er altfor langt inn til byen! Men for meg passer det bra å oppsøke byen når jeg har lyst (sånn cirka annenhver kveld...), for så å kunne reise tilbake til roen og stillheten i Amopi når natten kommer.
Når det gjelder hva som gir den greske følelsen og stemningen, er nok det en individuell følelse som varierer fra person til person. Nei, man ser ikke så mange trange gater og gamle koner som henger opp klesvaska eller skurer trappa si, fordi det ikke finnes slike gater i Amopi. Det er jo nesten ikke gater i det hele tatt, men opptråkkede stier, omgitt av tepper med timian. Jeg får igrunn den deilige greske følelsen uansett hvor jeg er på Karpathos, kanskje utenom Lefkos, da blir den blandet med litt vemod (men jeg har jo ikke vært så mye i Lefkos, så her er det kanskje jeg som ikke har gitt stedet en sjanse
). Og selvfølgelig gir Pigadia meg den greske feriefølelsen, åh, blir helt satt ut bare av å tenke på det
.
Men når jeg blir budt på kaffe hos en gresk familie der mammaen ikke kan et ord engelsk, men sitter tålmodig og forsøker å lære meg litt gresk, sånt opplever vi i Amopi, og det gir MEG den gode følelsen. Slikt opplever man overalt på Karpathos, egentlig, men disse menneskene er så spesielle for meg. Eller å sitte på en takterasse på en restaurant med en ouzo sent på kvelden, og det du ser der nede er sauer som beiter på jordene, og månen som blinker i havet. Og du hører bozoukien i det fjerne når du rusler hjemover igjen. Og lyden av biler er omtrent helt fraværende. Det gir meg den etterlengtede feriefølelsen. Åh, nå ble jeg reisesyk her, og enda er det åtte måneder å vente...
Mvh Nora (som etter fem Karpis-turer ennå ikke har vært på Pelagos...Hi,hi. Men neste gang, DA!)
