Ok, du snakker om fortiden.
Etter juntatiden la myndighetene til rette for turisme, inkl. hotellbygging, både fordi landet trengte inntekter og av grunnen gitt i innlegget over - av militære grunner var det ikke bra med fraflyttede øyer så nær den tyrkiske grensen.
Jeg vet at den greske staten selv sørget for hotellbygging, iallfall i utkantstrøk, og ga betydelige skattelettelser og andre fordeler til dem som ville bidra til en infrastruktur som ville tiltekke seg turister. Nå snakker vi om 1950 -60-tallet. Hva dette utgjorde for den enkelte private hotellbygger har jeg ingen anelse om, men om du leser Margarita Dritsas
Tourism in Greece: A way to what sort of development? her, finner du det kanskje ut.
Jeg synes at Hellas i forhold til mange andre middelhavsland i det store og det hele har hatt en fornuftig utbygging i turiststrøk (med enkelte unntak), så jeg skjønner ikke helt hva du mener med
den ohämmade byggnationen.
Et viktig poeng er jo også at Hellas' inntekter fra turisme var nærmest null under og etter juntatiden, nå er det landets nest største inntektskilde. Subsidier, enten det når var 50 prosent til hotellbygging eller ei, har jo fungert strålende!