Det finnes mange historier. Mine foreldre var i slutten av tenårene da krigen kom til Norge. Mors gode venninne var jødisk, hun kom ikke tilbake fra fangeleiren i Tyskland. Fars beste venn døde på østfronten 19 år gammel, som soldat. Dette kunne ha preget livet, på negativt vis. Men mine søsken og jeg var heldige. Vi vokste opp i en etterkrigstid, med foreldres store vennekrets og i et nabolag der bevisstheten om fred og forsoning var fremtredende, ikke hevn og hat. Også blant de som hadde tilbragt en del av ungdommen i tyske fangeleirer. Og godt er det.
