Smaken er som kjent som baken - delt. (Sier man det i Sverige også?)
Derfor er dette innlegget ikke skrevet for å være ekkel mot de som elsker sine charterreisemål over alt i verden, men kun et uttrykk for min personlige mening - som gjerne kan stemples snobbete og tåpelig om man vil det
Etter en fjorten dagers rundtur på Kreta (og for den saks skyld etter alle andre reiser jeg har hatt rundt om i Hellas), undrer det meg: Er det virkelig ferie når man kan møte naboen i baren, spise gresk mat tilpasset skandinaviske ganer og høre svenske hit'er i butikkene?
Et eksempel: Vi ble ofre for akutt hunger og satte oss ned på en liten taverna på havnen i Chania. Det satt folk på seks andre bord: Tre norske familier, to svenske ditto samt et gresk par på det siste bordet (som var lengst unna oss). Vi var dermed omgitt av skandinaver, noe som i seg selv er meget hyggelig, men i Hellas vil man vel helst være omgitt av grekere, eller hva? Å høre om "den nye mobilen som ikke virker" eller om "dom j---la ungdommarna" (pardon my svensk), ødelegger liksom litt av opplevelsen. Synes jeg.
Vi stakk også innom et par av badebyene vest for Kreta. Og jo visst er det rent og pent og sikkert veldig praktisk når man har unger osv, men det kunne jo vært hvor som helst. MÅ man ha kjøttkaker på menyen? Wasa i butikken?
Vi er selv turister i Hellas, og regner naturligvis ikke med å ha byer "helt for oss selv". Det er heller ikke poenget. Poenget er at når turistene og deres krav og behov overskygger det greske, så blir etter mitt syn totaloppevelsen ødelagt.
Noen reiser for å oppleve sol, sommer og bading, og da kan man ha det fint på slike steder. Men har man vært i Hellas? Jeg påstår: Nei.