![]() |
#16
|
|||
|
|||
![]() Citat:
Utdrag fra artikkel i Aftenposten: -Siden 1995 er det ikke ført statistikk som viser forekomst av alkohol hos bilføreredrept i trafikk-ulykker eller involvert i andre trafikkuhelli Norge, forteller Asbjørg S. Christophersen, avdelingssjefved Statens rettstoksikologiske institutt (SRI).(…) -Jeg har registrertat enkelte politikere og fagfolk allerede uttaler at 0,2-grensen har sørget for færre ulykker med rusede førere.Da lurer jeg på hvor i all verden de har det fra, for det fins altså overhodet ingen oversikt, påpeker Christophersen. Citat:
Utdrag fra artikkel Søvnighet ved dødsfall blant bilførere, Bjørn Bjorvatn i Tidsskr Norsk Lægeforening: Det er gjort flere studier på prestasjonsevne etter langvarig våkenhet. Disse viser at kjøreevnen etter 17 timer med kontinuerlig våkenhet tilsvarer kjøreevnen ved en promille på 0,5. Etter 21 timer med kontinuerlig våkenhet er kjøreevnen tilsvarende en promille på 0,8. Citat:
Man kan gjerne si at følelser er viktigere enn fakta, men fakta er nå en gang det som legges til grunn når nye lover skal lages, eller man skal endre en gammel. I tillegg kan det hende at promillegrensen på 0,2 virker mot sin hensikt, og da hjelper det iallfall ikke om det "føles" rett å ha den: Kommentar av Av Harald Aas Tidsskriftet SAMFERDSEL utgitt av Transportøkonomisk institutt: Endringen av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 kan gi inntrykk av at man har vunnet et stort slag for trafikksikkerheten. I virkeligheten kan det bety at både ressurser og fokus er tatt bort fra det som, til tross for dårlig datagrunnlag, trer fram som det virkelige problemet i trafikken – nemlig de som kjører med høy promille. Utdrag fra rapport/undersøkelse foretatt for Samferdselsdepartementet av Transportøkonomisk institutt: De fleste promilleførere innblandet i ulykker har promille over 1,0 (…) minst to undersøkelser viser at det først og fremst er førere med promille over 1,0 som blir innblandet i trafikkulykker. Halvparten av drepte førere med promille i Norge rundt 1990 hadde promille på 1,8 eller mer. I følge tabell 1.2 i kapittel 1 hadde bare 16 prosent av alkoholpåvirkede førere innblandet i trafikkulykker i 1992 promille på 0,49 eller lavere, dvs. i det området som den senkede grensen først og fremst skal påvirke. Tabellen viser også at alkoholpåvirkede førere innblandet i trafikkulykker i gjennomsnitt hadde promille over 1 i 1991. Forslag fra stortingsrepresentanter om gjeninnføring av 0,5 promillegrense, utdrag: Stortinget vedtok i juni 2000 å innføre en ny promillegrense på 0,2 promille for fører av motorvogn. Denne lovendringen trådte i kraft 1. januar 2001. Det er allerede kommet sterke reaksjoner fra trafikkfaglige hold, og særlig fra politiet. Politimestrene i Uttrøndelag, Troms, Bergen, Lillehammer og Kristiansand har vært svært kritiske til den nye lovbestemmelsen. Det samme er lederen for Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. De fremhever at det er usikkert om promille mellom 0,2 og 0,5 promille har innvirkning på kjøreferdighetene. For eksempel uttaler politimesteren i Uttrøndelag politidistrikt Kjell Waclawczyk til Nettavisen 26. Februar 2001 at han ikke selv gjennom 30 år i politiet har sett en eneste sak der promille under 0,5 har vært årsak til en ulykke. Videre blir det påpekt at politiet har mer enn nok oppgaver de skal ta seg av fra før, og håndheving av den nye promillebestemmelsen vil ta ressurser bort fra oppgaver som burde ha vært prioritert. |
Ämnesverktyg | |
Visningsalternativ | |
|
|