Jeg leker at jeg er svensk

[Admirala]

- Jeg leker at jeg er svensk, sa Sakis, og tok en stor slurk av metaxaflasken.

I går var jeg på øving med bandet til Kostas. Vel, ikke at jeg øver, jeg bare hører på, og skriver en og annen sangtekst til dem. Det er et rockeband, og Kostas synger på engelsk, så skrivingen er ikke så vanskelig som det høres ut. Tilbake til Sakis. Jeg spør:

- Drikker de så mye Metaxa i Sverige?
- Nei, men de kommer hit, spiser gresk salat og moussaka, og så har de kaffe og Metaxa etterpå. Før de drikker seg fulle.

Alle i bandet ler. Jeg også. Turister er i det hele tatt et morsomt samtaleemne blant mine greske venner. Det gjelder ikke minst turistenes matvaner.
- De spiser så kjedelig, sier bandets gitarist, han er halvt fransk, halvt gresk, og opptatt av mat. – Jeg mener, de bestiller kun en gresk salat og tzatziki til lunsj, det er jo bare litt av tilbehøret til en lunsj!

De begynner å komme til Nafplio, nå, turistene, lett gjenkjennelige i sine shorts, sakte gange og undrende blikk. En gang gikk jeg selv slik i Nafplio, i Ecco-sandaler og med kamera over skulderen. Nå får jeg kjeft av Dimitra hvis jeg kler meg i helhvitt før mai.
– Du ser ut som en turist, sier hun.
- Og det er ikke bra, spør jeg.
- Du bor jo her, sier hun. – Turister er sånne som kommer inn i butikken min uten å si hei, engang. Så går de og løfter på ting, rynker på nesen og går igjen, uten å si adjø. Det er så utrolig uhøflig. Hallo, liksom, er jeg usynlig?

Et land fullt av mennesker som ikke kan tenke seg bedre bruk av tiden enn å sitte å prate, er det ikke merkelig at turistene prates om. Alt, ikke minst greske saker, mennesker og viderverdigheter debatteres, dissekreres og sukkes over eller smiles av. Turistene får ikke verre verbal behandling enn andre, snarere ses de på med en mild, nysgjerrig overbærenhet.

Og hvorfor drikker Sakis Metaxa, egentlig? Faren hans er veldig syk, alle i bandet aksepterer at Sakis jevnlig trenger noe å styrke seg på. Så etterpå gikk vi og tok en øl. I ren solidaritet.