Resebrev från Grekland 2001

© Text: Jostein Antonsen

Fire uker i Kykladene 14. Juni - 12. Juli 2001

Måndag 9 juli - Milos

Dette er dagen for å reise ut til Paleochori for å bade og sole. Igjen opplever vi at bussjåføren er hyggelig. Har alle bussjåfører i Hellas gått på smilekurs i vinter? Vel framme blir jeg nesten litt skuffet. Plakastranden på Naxos er finere, men en ting skal Paleochori ha, omgivelsene er flotte, med fjell rundt i mange forskjellige farger. Etter en lunsj på en av tavernaene tar vi halv fire bussen tilbake til Adamas.

I kveld blir det bussen til Plaka, for å se om det er riktig at du finner den vakreste solnedgangen i Hellas. Vi går opp til kirken, og konstaterer at det er like varmt og tungt som å gå opp til Oia på Santorini. Så er det bare å vente. Tja, det var vakkert, men jeg har den erfaringen av at solnedganger på denne tiden ikke er så velykket. Det er fordi det er veldig varmt, og det blir disig. De siste minuttene, da det er som vakrest, blir liksom borte i disen. Men det var behaglig lite folk sammenlignet med Santorini, og den var ikke dårligere. Du har jo en fantastisk utsikt her oppe fra og alt i alt var det verdt å gå hit opp. Vi benytter anledningen til samtidig å spise middag her oppe. Plaka er jo i tillegg en sjarmerende by med mange smale og trange gater, som ellers i Hellas.

Middagen er et kapittel for seg. Terje og jeg bestiller stekte reker mens Gunn bestiller Octopuss. Vet du hva du får nå sier jeg? Nei svarer Gunn. Nå får du blekkspruten kokt, og du kan se sugekoppene. Nei gi deg svarer Gunn, da vet jeg ikke om jeg orker å spise. De stekte rekene kommer først. Jeg har for første gang i spist stekte reker i Hellas, og det er tydelig at du her nede skal ta vekk hodet for så å knaske i deg resten med skall. Jeg må innrømme at det ikke er helt min greie, men etter å ha gjort noen forsøk på å fjerne skallet, noe som var ytterst vanskelig, ga jeg opp og endte opp med å gjøre som lokalbefolkningen. Alt skled ned bortsett fra hodet. Jeg hadde også rett hva det gjaldt blekkspruten. Gunn tar en bit og utbryter; dette orker jeg ikke å spise. Ikke snakk om. Det pussige er at når vi skulle betale, så spurte kelneren gjentatte ganger om Gunn ikke likte maten, om det var noe galt. Høflig som Gunn er, prøvde hun å bortforklare det hele med at det var litt for spesielt og at sulten ikke var så stor. Det trodde de ikke på, så det hele endte opp med at hun slapp å betale. Det var prisverdig, og ikke så ofte du opplever.

Tilbake i Adamas skal jeg kjøpe billett til Athen, jeg reiser nemlig dit på onsdag. Planene er å ta Highspeed I, som går fra Milos 11.30. Hva tror dere skjer? There is no Highspeed this week sier damen. Og som vanlig ingen vet hvorfor. Jeg må reise med Express Milos med avgang 08.00 i stedet.

Här fortsätter resebrevet »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera