Resebrev från Grekland 2001

© Text: Jostein Antonsen

Fire uker i Kykladene 14. Juni - 12. Juli 2001

Torsdag 12 juli - Aten - Oslo

Kl. 07.45 er jeg i restauranten og nyter en fantastisk frokostbufé som er inkludert i prisen, jeg går i resepsjonen og sjekker ut og prikk 08.30 er taxisjåfåren i resepsjonen og snart er jeg på vei til Flyplassen. Etter 45 minutter er jeg framme og sjåføren skal ha 5.300 GRD, noe jeg synes er helt greit. Det ville sikkert blitt billigere med flybuss, men da måtte jeg nesten ha tatt taxi til Syntagma, og da ville det jo sannsynligvis blitt nesten det samme. Avgangshallen på Eleftherios Venizelos er stor og fin med mange butikker og spisesteder, og jeg rusler litt rundt inntil innsjekkingen åpner kl. 11.00. jeg får opplyst i informasjonen at det er skrankene 69 -71 som skal benyttes, og i god tid stiller jeg meg opp i køen foran skaramke 70. Selvfølgelig åpner aldri skranke 69 og alle i den køen prøver å presse seg inn foran alle oss som står der fra før. Så det blir et lite kaos, men ikke verre enn at det ordner seg. Her må jeg dessuten levere ryggsekken i en ny skranke for spesialbagasje. Nesten 30 minutter forsinket og DK 870 forlater Athen med kurs for Oslo Lufthavn, Gardermoen.

Nå er årets fire uker slutt og selv om ikke alt ble som planlagt kan jeg se tilbake på mange store høydepunkter og flotte fire uker. Det er også tid til å filosofere litt på veien hjem, og to ting slår meg. Det ene er at alle øyer har sin sjarm. Det være seg store øyer, med masse charterturister som Naxos og Paros, eller "de urørte" som Schinoussa og Sikinos. En ting er hvertfall helt sikkert. Selv om jeg nøt mange herlige dager på Sikinos og Schinoussa, så var det faktisk deilig da å kunne komme til en øy, hvor alt er tilrettelagt for turister, jeg tenker på bank, post, reisebyrå, apotek, ja det du kanskje ikke finner på små øyer. Hver øy har sin egen sjarm er mitt motto nå.

Det andre er enkelte skandinaviske barnefamilier på taverna. Jeg er et tålmodig menneske som liker barn, både store og små. Var faktisk sammen med noen i en uke i år. Jeg opplevde to ganger, på forskjellige øyer og tavernaer nesten det samme. . Du har altså et stort bord med fire voksne og 4 - 6 barn i alderen ca. 3 - ca. 8 år. Når måltidet er inntatt får barna gjøre som de vil, mens de voksne sitter og prater og drikker vin. Barna løper rundt alle andres gjesters bord med skrik og skrål. De gjør alt fra å kaste stein på hverandre til å jage og plage de stakkars kattene som sitter og venter på en godbit fra meg. De forstyrrer selvfølgelig ikke sitt opphav, det får de ikke lov til. Hvorfor kan ikke disse foreldrene forstå at vi andre som er tilstede også vil spise vår mat og drikke vårt vin i relativt fred og ro. Det var faktisk ved en anledning at jeg måtte snakke til barna selv, foreldrene gjorde det ikke. Hva opplever man da? Å få sure og nesten fornærmede blikk fra de foreldre som ikke løfter et finger overvor egne barn. Jeg registrerte også at kelnere og annet synes dette var plagsomt, men forståelig nok så gjør ikke de noe med det. Det skal sies at de aller fleste oppfører seg eksemplarisk, både barn og voksne fra Skandinavia. Det er ikke meningen å stigmatisere, kun et lite hjertesukk på slutten.

Årets høydepunkt? Uten tvil de fire dagene på Sikinos. Og at jeg bare har truffet hyggelige bussjåfører! Tro det den som vil.

Jostein Antonsen, Askim, Norge

Här börjar resebrevet »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera