Resebrev från Grekland 2001

© Text: Jostein Antonsen

Fire uker i Kykladene 14. Juni - 12. Juli 2001

Söndag 8 juli - Paros - Milos

Det er mange som skal reise til de vestlige Kyklader i dag. Kanskje ikke så rart siden det går bare to båter i uka fra Paros. Båten er stor, så det er ikke noe problem med plassen. Etter en og en halv time nærmer vi oss Serifos, som er første stopp. Hvilken innseiling. Det må være den vakreste innseilingen i Kykladene. Mange vil nok ikke være enig, de vil mene at innseilingen til Santorini er noe for seg selv, men for meg er dette det beste så langt. Den havnen, med Chora klistret som et triangel oppe i fjellet. Virkelig spektakulært. Det er med sorg jeg ikke har mange dager igjen elles så skulle jeg reist hit også. Jeg tar noen bilder, så jeg kan drømme videre om Serifos. En ting er sikkert, hit må jeg neste år. Tydeligvis er det mange som har et positivt forhold til øya, for det er mange som går av. Etter Serifos er det Sifnos og også her er det mange som går av. Det aner meg at hvis jeg skal hit på denne tiden neste år så er det nok lurt å bestille overnatting på forhånd. Så er det bare en liten stopp på Kimolos, hvor ingen går av og så seiler vi inn i, jeg kaller det kalderaen, på Milos og Adamas.

Det er noe av det som er mest spennende ved å komme til en ny øy, hvordan er dette, hvor skal vi bo, å gjøre seg kjent, m.m. Vi har på forhånd blitt tipset om Hotel Corali av et norskt par vi traff på Naxos. Det er mange romraggere her, også Hotel Corali. Vi blir tilbudt to rom for 7.000 GRD pr. stk, med kjøleskap og balkong. Når vi så kommer til hotellet viser det seg at det er to rom i tilknytning til hverandre, med felles bad og toalett, men det spiller ingen rolle så lenge vi kjenner hverandre så godt som vi gjør. I tillegg er det på hvert rom en stor vifte.

Etter å ha pakket ut er det tid for en spasertur for å gjøre seg kjent, samt lunsj og en øl. Dette inntas på havnepromenaden og vi har allerede konstatert at guidebøkene stemmer, det er meget bra bussforbindelse på øya og vi bestemmer der og da at vi skal ta bussen til Paleochori.

Kvelden kommer sigende på og etter en forfriskning på terassen er det tid for å gå ut å spise middag. Vi rusler litt rundt, og går opp noen trapper til høyre og finner en spennende restaurant. I hvertfall spennende meny, som er slått opp utenfor. Vi er litt skeptiske da menyen ikke har priser, men bestemmer på tross av dette at dette ser spennende ut. Vi går inn og blir henvist av en kelner i langt forkle til et bord på terrassen i andre etasje. Raske er en ny kelner på plass med kaldt vann, og en meny med priser. Fytte katta, for noen priser. Husets vin koster 4.500 GRD for en flaske, og matprisene er på samme nivå. Vi ante jo dette når vi så både kelnere, og bord med hvite duker og tøyservietter, og ingen sølduk. Likevel akter vi å spise, for maten må jo være god. Vi bestiller filet av struts med smørstekt skogsopp og dagens lune grønnsaker. Hva det koster, jo 5.500 GRD!!! Men hvilken mat!! Jeg har tidligere i lyriske vendinger beskrevet maten på Sikinos, men dette slår alt jeg noen gang, alle andre land inklusive, noen gang har spist. Det er rett og slett, ja jeg finner ikke noen superlativer som passer. Og jeg som tidligere har stilt spørsmålstegn ved maten i Hellas bla. på Kalimera. Det blir nok botsgang når jeg kommer hjem. Regningen for tre med to flasker husets vin, som dessuten var fra 1999, kom på 30.000 GRD. Dyrt, ja, men ikke i forhold til hjemme, og verdt hver drachme. Hvis noen skulle ville ta seg råd til et gourmetmåltid på Milos, så er Restaurant Aragosta stedet. De har også en restaurant i Athen. Kvelden avsluttes med kaffe og Metaxa på et annet sted. Vi antok at også prisen på denne drikke ville være astronomisk, men det samme som du får på hvilken som helst annen bar eller taverna.

Här fortsätter resebrevet »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera